onsdag 18. januar 2012

Referat fra hundeavlsdebatten i november


Kristin Prestrud (Norsk KennelKlubb, - NKK)
Martine Lund Ziener (smådyrspesialist)
Christian Geemuyden (AGRIA og eksteriørdommer)
Wenja Rui (oppdretter og dommer)
Siri Martinsen (NOAH)

Kantinen på Norges veterinærhøyskole var fullsatt, og publikummet var variert. Har var alt fra de som tilhører skolen, til eksterne hundeentusiaster. De engasjerte studentene som har startet opp gruppen «Veterinærstudentenes Fagpolitiske Forum», Renate Valdersnes Eide og Andrea Enevoldsen ønsket alle oppmøtte velkommen til debatt og sparket det hele i gang med en beskrivende video som viste hva hundeavl i enkelte tilfeller kan gjøre med menneskets beste venn. Med dette ble interessen brått vekket blant publikum, - også hos de som kanskje ikke visste så mye om dagens tema fra før.

Ordstyrer for kvelden var veterinær og epidemiolog Ane Nødtvedt. Først fikk hver av de oppmøtte debattantene anledning til å presentere seg selv og deres synspunkter. Wenja Rui, som har drevet med oppdrett på dachs siden 1986 og som i mange år har vært dommer på hundeutstillinger, poengterte at ærlighet er et sentralt stikkord i hundeavlen. Oppdretterne har et hovedansvar, og er i følge henne pliktet til å innrømme og opplyse om sykdom blant sine kull. Det eneste riktige er å avlive valper som ikke har helsen i orden, men dessverre er det mange som velger å vike unna slike drastiske, men dog nødvendige tiltak. Man får dermed avkom også av syke hunder, og disse vil kunne videreføre sykdom til fremtidige kull. Mange problemer blir holdt skjult, og både penger og omdømme spiller her en sentral rolle, opplyser Wanja. Ingen oppdretter ønsker vel å bli stemplet som den med de syke hundene? Ikke bare oppdrettere sitter med er stort ansvar i denne saken. Også dommere må huske på det ekstreme ansvaret som følger med en slik rolle. «Oppdretterne lager nemlig det vi dommere vil ha!», sier Wenja og fortsetter; «Det er derfor viktig at vi som dommere ikke blir for storforlangende, for det går kun ut over hundene, og det er det ingen som ønsker!» Hun avsluttet innlegget sitt med å understreke nok en gang at helse og gemytt er det som absolutt er viktigst, og at utseende må komme i andre rekke.
Christian Geemuyden fra AGRIA, etterlyste i sitt innlegg engasjement blant veterinærer når det kommer til temaet hundeavl. Ingen ønsker å avle på syke dyr, og kanskje veterinærene må bruke mer tid og krefter på å snakke MED Norsk kennelklubb og hundeoppdrettere, i stedet for å snakke OM dem. Kanskje mange rett og slett er for lite opplyst og har for lite kunnskap om temaet...?...
Smådyrspesialisten Martine Lund Ziener sa seg enig i at veterinærene har et stort ansvar i saken, og oppfordret veterinærer til å informere og belære både seg selv, hundekjøpere og sist, men ikke minst, de som driver med avl og oppdrett. Man må heller ikke glemme viktigheten av å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger til hundeoppdretterne slik at disse stadig kan forbedre seg.
Kristin Prestrud fra Norsk kennelklubb poengterte i innlegget sitt at rasestandarden ikke kun legger vekt på utseende, men at også helse er en veldig sentral del, og avsluttet med ordene; «Det skal være sunt å være vakker!»
Siri Martinsen fra NOAH mente derimot av vi i stor grad gjør hundene til forbruksvarer og at vi former dem slik vi vil ha dem uten å tenke på hva som er best og verst for hundene. Mange av de vanlige problemene til mange hunderaser kunne lett vært unngått ved å endre på utseendet til rasen. Riktignok blir alle dyr syke, men noen av problemene har vi selv skapt, - hundene skal i følge den tidligere nevnte rasestandarden ha korrekt lengde på alt fra snute til ben, og slike krav skaper unektelig mange unødvendige helseproblem for den gitte rasen. «Disse problemene kunne lett vært unngått kun ved å endre på utseendet», poengterer Martinsen. Menneskets interesser er i konflikt med dyrenes, og som kjent er menneskearten en egoistisk og selvsentrert art, og dette går fort ut over de forsvarsløse dyrene. For at dyrene skal ha maksimalt velbehag, må de faktisk se annerledes ut, og Martinsen oppfordrer også NKK til å innrømme dette, før hun avslutter med utsagnet; «Hunden er menneskets beste venn, men hvor god venn er egentlig vi?», og debatten fikk med dette et spark videre.


De oppmøtte fikk med dette en god pekepinn på hva resten av kvelden skulle dreie seg om, og nå var det publikum sin tur til å engasjere seg, og engasjementet var overveldende. En etter en kom hendene i været, og meningene var like varierte som de var mange. Rolf Bjerke Larsen var en av de første som kom til ordet, og han ytret at mange i stor grad vegrer seg for å ta tak i problemene, og at mange unngår å snakke om temaet, rett og slett fordi de er flaue over hvor alvorlig situasjonen har blitt. “Tør vi ikke å sette ord på problemene, kan vi heller ikke regne med å rette opp i dem! Vi som hundekjøpere trenger større tilgang på informasjon. Hvordan skal fremtidige hundeeiere bli opplyst, når vi som faktisk har kunnskap om temaet, ikke tør å gi ut den informasjonen vi sitter inne med?”, spør Bjerke Larsen oppgitt, og avslutter med spørsmålet; «Hvorfor tør ikke NKK å legge ut informasjon om helseproblemer tilknyttet de ulike rasene på nettet, slik at kommende dyreeiere kan gå inn der og lese? Dere unnlater å si noe om dette i redsel for å støte de ulike raseklubbene. Slik kan vi rett og slett ikke ha det!» Kristin Prestrud var raskt ute, og bekreftet at både oppdrettere og NKK plikter å gi ut slik informasjon, og sa videre at de skal ta tak i dette, og faktisk få lagt ut all den nødvendige informasjonen på nettet, slik at fremtidige hundeeiere på en enkel måte kan få oversikt over hvilke helseproblemer som i stor grad er knyttet til de ulike rasene. Denne påstanden ble godt tatt imot av publikum, og vi kan ikke gjøre annet enn å håpe at NKK holder ord.
Katrine Ryeng fra mattilsynet kom etter dette til ordet og informerte om at dyrevelferdsloven er rimelig tydelig på dette punktet. Det er nemlig forbudt å avle på dyr med skavanker som går ut over helsen. «Om vi hadde fulgt denne loven til punkt og prikke, hadde det faktisk vært noen hunderaser det hadde vært forbudt å avle på. Det er lovpålagt at veterinærer plikter å fremme velferd og sunnhet hos dyr, og problemer som følge av uvettig avl, skulle ifølge denne loven ikke være et reelt problem i det hele», avslutter Ryeng.
Martinsen setter så fingeren på et sentralt poeng, - nemlig det faktum at vi har med to typer sykdommer å gjøre. Vi har de sykdommene som ingen ønsker, slik som for eksempel kreft og hjertefeil. Slike sykdommer er alle enige om at vi er bedre foruten, og de vil i så stor grad som mulig bli avlet bort uavhengig av utseende og rase. De sykdommene som er det store problemet i avlssaken, er derimot de sykdommene vi selv skaper. Her snakker hun da om helseproblemer som kommer som følge av krav til utseende, - korte neser, smalt bekken og lange rygger blir tatt frem som gode eksempler. «Det er nettopp HER vi må ta et oppgjør!», sier Martinsen engasjert! Kristin Prestrud er raskt oppe med hånden og fremhever at ingen, verken NKK eller hundeoppdrettere, ØNSKER hunder med et utseende som vil føre til helseproblemer. «Om utseendet til en hund gjør at den ikke vil kunne føde normalt, bør en på ingen måte avle på denne hunden!». Man kan da spørre seg hvorfor dette tydeligvis likevel blir gjort, i og med at man har mange eksempler på helseproblemer som ene og alene kommer som følge av utseende.
En oppmøtt fra forsvaret som befinner seg i publikum, kommer med et innlegg der han informerer om at Forsvaret faktisk ikke kan bruke schæferhunder som tidligere har vært brukt i utstillingssammenheng nettopp fordi disse har en kropp som på ingen måte holder mål. «Rasebeskrivelsen er med andre ord rett og slett skadelig for schæferrasen!», avslutter han, og utsagnet blir møtt med stor applaus fra resten av publikum.

Ordstyrer Ane har hatt en travel kveld, timene har gått, og tiden er inne for å sette en strek for denne tankevekkende debatten. I løpet av kvelden kom det altså opp mange synspunkter, og fremdeles var det mange som satt med hendene i været, men som aldri kom til orde. Engasjementet var rett og slett for stort, og tiden var for knapp. Vi kan alle si oss enige i at vi ikke ønsker syke hunder med kropper som ikke fungerer til det de er ment til. Vi vil alle se at vi har hunder som er friske og raske, samtidig som de ser bra ut. Problemet vi da møter, er HVOR bra skal hunden se ut? Hvor viktig er det for oss at hunden vår har bein på 15cm eller 30 cm? Hvor viktig er det for oss at hunden vår har en flat nese eller ikke? I mange tilfeller er det lett at forfengeligheten kommer i førersetet, og dette kommer dessverre farlig fort i konflikt med helsen til dyret. Alle ønsker friske dyr, men hvor langt er vi egentlig villige til å endre på utseendet for å oppnå en bedret helse? Her er meningene mange, og det er ikke tvil om at dette er et problem innen hundeavlen. Vi kan si så mye vi vil at helse må være førsteprioritet, men i og med at helse som følge av avl er et så stort problem som det faktisk er, er det ikke tvil om at noen likevel lar utseendet komme i første rekke. Men tør de å innrømme dette, og tør vi å snakke høyt om det?


Debatten ble avsluttet med at hver av debattantene fikk legge frem det de selv mente er det viktigste virkemiddelet for at vi i fremtiden skal få friskere hunder:
Martine: Vi trenger samarbeid mellom alle parter, og vi må avle på de hundene som blir eldst, det er tross alt disse som mest sannsynlig er friskest, og som dermed har de beste genene.
Kristin: NKK må ha god kontakt med oppdrettere og drive kurs og utdanning av disse.
Christian: Sa seg enig med Kristin.
Wenja: Åpne og 100% ærlige opdretterere som er selvkritiske til egne hunder.
Siri: Alle som har med hund å gjøre, må ha hovedfokuset på hva som er hundens beste, og ingenting annet. Vi trenger mer debatt og mer fokus på dette temaet. Folk flest må bli bevisste på at dette er et utbredt problem i hundeverden.

Av: Silje Nordås

tirsdag 17. januar 2012

De tause veterinærene

Veterinærstudentenes fagpolitiske forum inviterer ansatte og studenter til paneldebatt:
"De tause veterinærene"
Onsdag 25. januar kl.18.00 i fellesauditoriet
Panelet består av:
 Marie Modal - president i DNV,
 Anne Viken - Veterinær og aktiv samfunnsdebatør,
 Halvor Hektoen - prorektor NVH,
 Lars Moe - tidligere rektor NVH og samfunnsengasjert, 
 Grethe Fossli - sitter i NVHs styre, har vært saksordfører for dyrevernmeldingen og sitter i Landbruksdepartementets etikkutvalg. Avd.leder næringspolitisk avd. LO
Ordstyrer: Eystein Skjerve - leder Senter for epidemiologi og biostatistikk 
- Hvor blir det av samfunnsengasjementet og det generelle engasjementet blant studenter og yrkesaktive veterinærer?
- Hvor er veterinæren i samfunnsdebatten?
          - bør vi bli mer synlig - har vi en plikt til å være mer synlig?
          - hvilke ringvirkninger vil en engasjert veterinærstand kunne oppnå gjennom media?
- Vet befolkningen at veterinæren er en samfunnsmedisiner?
          - Hvilket ansvar har veterinærene i et samfunnsperspektiv?
- Er folk flest klar over bredden i vår fagkompetanse?
          - Får dette konsekvenser for søkergrunnlaget til NVH?
- BØR VETRINÆREN HA EGNE MENINGER - OG YTRE DEM??
VIKTIG DEBATT FOR FREMTIDEN - ALLE SOM KAN BØR MØTE OPP!