Referat fra De Tause Veterinærene

Onsdag den 25. Januar arrangerte Veterinærstudentenes Fagpolitiske Forum debatten « De tause veterinærene».

Paneldeltagere:

Lars Moe, tidligere rektor ved NVH

Marie Modal, President i DNV

Anne Viken, Veterinær og journalist

Halvor Hektoen, Prorektor ved NVH

Ordstyrer: Eystein Skjerve, leder for Senter for epidemiologi og biostatistikk.

Tema for debatten er på sett og vis utgangspunktet for at vi startet Veterinærstudentenes Fagpolitiske Forum. Vi opplever en manglende kultur for faglig engasjement blant veterinærstudenter her på høyskolen og en manglende synlighet av veterinærer i den generelle samfunnsdebatten, til tross for det breie nedslagsfeltet vi har reint faglig.

I forbindelse med debatten stilt vi en rekke spørsmål som panelet måtte forberede seg på og ta stilling til.

Veterinærene besitter en bred faglig kompetanse og har et stort samfunnsmedisinsk nedslagsfelt. Folk flest er uvitende om hvilke sentrale roller veterinærene utøver i et samfunnsperspektiv og nå føler vi at det er på tide at veterinærene blir mer synlig!

Myten om at veterinæren, en dame i hvit frakk som reparerer kjæledyr og yter god service har fått dominert de senere år. Dette er et viktig fagområde, men det er et lite reelt bilde på hvilke fagområder og instanser de aller fleste veterinærene jobber med og i.

Veterinærene er så mye mer!

Dette bilde har også konsekvens for søkergrunnlaget til Veterinærhøgskolen.

Hvorfor vet ikke folk flest hvilke store områder veterinærene jobber med og deres sentrale plass hva gjelder mattrygghet og folkehelse?

Hvorfor er det ikke naturlig å intervjue veterinæren i saker som er naturlige for vårt yrke å ha førstehåndskunnskap om fremfor eksempelvis biologer, naturforvaltere o.l?

Hvorfor engasjerer ikke veterinæren seg i eks: lokal/distrikspolitikk, dyrevelferd, landbruk, hundeavlsproblematikken på en tydeligere måte, når det er vi som aller helst bør mene noe - særlig når disse temaene raser i samfunnsdebattene?!

Hvorfor er det nesten bare jenter som søker seg til NVH?

Hvilke framtid går veterinærene i møte hva gjelder arbeidsplasser, konkurranse, retninger å jobbe innen. Spiller omstrukturaliseringen i landbruket inn på arbeidsplassene våre i distrikts Norge?

Dette er noen av de temaer som vi mener at både studenter og veterinærer i arbeid bør engasjere seg i. Vi må tørre å ha egne meninger, må tørre å eksponere oss selv og vi må tørre å stå sammen i samarbeid fremfor konkurranse. Vi må begynne å tenke at vi veterinærer faktisk kan være med å forandre dagens situasjon til en bedre fremtid. Vi spurte: er dette vår plikt? Er det i vår makt?

I tillegg oppfordret vi NVH til å komme på banen og si noe om hvorfor ikke høyskolen er flinkere til å legge til rette for engasjement. Hvorfor er det ikke en kultur for debatt, meningsytringer og generelle diskusjoner på skolen. Det er tross alt NVH som former studentene før de skal ut i samfunnet. Bør NVH være sitt ansvar bevisst når det gjelder å utdanne trygge, stolte yrkesutøvere som behersker kommunikasjon, verdsetter sin kunnskap og som ser sin plass i offentlig diskusjonsforum? 

Mange av disse utfordringene ble tatt opp og diskutert blant panelet. Det er knyttet reelle problemstillinger ved det å være en synlig veterinær som ytrer sine meninger. Det er frykten for ikke å være faglig oppdatert, for å stikke se ut, frykten for at andre vil være uenige innad i standen og utad. I tillegg er mange bekymret for å være politisk.  

I motsetning til humanmedisinerne som forholder seg til en mer konkret ramme rundt sin yrkesrolle, har veterinærene et større og bredere verdigrunnlag. Dette er basert på at vi er representert i så mange ledd i verdikjedene. Dette i produksjon, næring, tilsyn og forvaltning. I tillegg har vi sentrale roller i forvaltning av både folkehelse og dyrehelse. Disse instansene står ofte i interessekonflikt. Som Lars Moe, tidligere rektor ved NVH, uttrykte det: « En god del av våre folk har ganske ulikt ståsted i forhold til økonomiske interesser og verdikonflikter». Å samle veterinærstanden og uttrykke et samlet standpunkt i bestemte saker er en utfordring, noe Marie Modal, president i DNV, pekte på som en av deres største utfordringer.

Prorektor Halvor Hektoen tok til ordet for NVH. Han gav tydelig uttrykk for at NVH har planer om å integrere et større fokus på diskusjoner og kritisk tenkning i undervisningen på høyskolen. Han er opptatt av at studentene skal bli flinkere og tryggere på kommunikasjon. Dette mener han er sentralt for å kunne utøve en god jobb som dyrlege, uavhengig av hvilken retning man jobber med. Her har høyskolen et ansvar for å tilrettelegge for øvelse i kommunikasjon i trygge omgivelser. På den måten blir studentene rustet til å tørre å gjøre seg synlig i et større samfunnsmessig perspektiv.  

Anne Viken er en av få veterinærer som er aktiv i samfunnsdebatten. Hun spisser sine kommentarer, kronikker og artikler for å appellere til lesere, nå ut med sitt budskap og for å komme på trykk. Hun mener veterinærene trengs i den offentlige debatten nettopp fordi vi sitter på høy kompetanse som er usynlige for folk. Veterinærene kjenner til problemstillinger som folk ikke en vet eksisterer.

Anne mener at forbrukerne må ha kompetanse for å ta gode valg. Hun mener de har bl. annet krav på å få vite hva det er de spiser, og at denne kunnskapen ikke er tilgjengelig per dags dato. «Nortura og Tines reklamekampanjer tilbyr klisjer, ikke fakta. Fakta kan vi komme med» kommenterte hun under debatten.

I forbindelse med landbruksdebatten mente både Anne Viken og Lars Moe at veterinærene burde komme mer på banen. Anne reiste opp konflikten mellom veterinæren, bonden og dyrevelferd.

«Et argument jeg har hørt er at veterinærene skal tale bøndenes sak, men vår jobb er ikke å opprettholde norsk landbruk. Vår jobb er å opprettholde et norsk landbruk i verdensklasse. Vi skal snakke om hva som er forholdene, ikke om hva som ideelt sett skulle ha vært forholdene, i norsk landbruk.» Sa hun.

VSFF er svært fornøyd med arrangementet til tross for til dels skuffende oppmøte, noe som kanskje illustrerte problematikken omkring temaet vi tok opp. Panelet var særlig godt forberedt og vi sitter med et inntrykk av at vi har klart å fange et aktuelt tema som engasjerer. I etterkant av debatten fikk VSFF oppslag i Nationen og forumet er blitt intervjuet i Bondebladet. Vi håper at dette vil motiverer til debatt blant veterinærene på en synligere måte.  

Arrangementet vårt ble filmet og det vil følge informasjon om hvor opptaket blir tilgjengelig på internett.

VSFF håper at den kulturen vi starter her på høyskolen vil strekke seg ut til veterinærstanden. Vi håper også at debattene vi inviterer til, engasjerer og at oppmøtet blir deretter. VSFF har knyttet kontakt med media og vil fortsette å invitere pressen til arrangementene våre. På denne måten klarer vi å synligjøre NVH og veterinæryrket, slik at folk flest får et større innblikk i vårt store fagfelt.

Vi avslutter med Anne Viken sine ord: «Så er norske veterinærers rolle å passivt hegne opp om mytene, eller skal vi bidra til konstruktiv kunnskap til offentligheten? Hvem sitt ærend skal vi gå? Næringene eller dyras? Svarene burde ha vært åpenbare.»

Følg med på facebookgruppen vår: 

 http://www.facebook.com/#!/groups/192206967530425/

Vi vil oppfordre leserne til å kommentere innlegget og tema her!


Av: Andrea Enevoldsen

Referat fra hundeavlsdebatten i november

Kristin Prestrud (Norsk KennelKlubb, - NKK)

Martine Lund Ziener (smådyrspesialist)

Christian Geemuyden (AGRIA og eksteriørdommer)

Wenja Rui (oppdretter og dommer)

Siri Martinsen (NOAH)

Kantinen på Norges veterinærhøyskole var fullsatt, og publikummet var variert. Har var alt fra de som tilhører skolen, til eksterne hundeentusiaster. De engasjerte studentene som har startet opp gruppen «Veterinærstudentenes Fagpolitiske Forum», Renate Valdersnes Eide og Andrea Enevoldsen ønsket alle oppmøtte velkommen til debatt og sparket det hele i gang med en beskrivende video som viste hva hundeavl i enkelte tilfeller kan gjøre med menneskets beste venn. Med dette ble interessen brått vekket blant publikum, - også hos de som kanskje ikke visste så mye om dagens tema fra før.

Ordstyrer for kvelden var veterinær og epidemiolog Ane Nødtvedt. Først fikk hver av de oppmøtte debattantene anledning til å presentere seg selv og deres synspunkter. Wenja Rui, som har drevet med oppdrett på dachs siden 1986 og som i mange år har vært dommer på hundeutstillinger, poengterte at ærlighet er et sentralt stikkord i hundeavlen. Oppdretterne har et hovedansvar, og er i følge henne pliktet til å innrømme og opplyse om sykdom blant sine kull. Det eneste riktige er å avlive valper som ikke har helsen i orden, men dessverre er det mange som velger å vike unna slike drastiske, men dog nødvendige tiltak. Man får dermed avkom også av syke hunder, og disse vil kunne videreføre sykdom til fremtidige kull. Mange problemer blir holdt skjult, og både penger og omdømme spiller her en sentral rolle, opplyser Wanja. Ingen oppdretter ønsker vel å bli stemplet som den med de syke hundene? Ikke bare oppdrettere sitter med er stort ansvar i denne saken. Også dommere må huske på det ekstreme ansvaret som følger med en slik rolle. «Oppdretterne lager nemlig det vi dommere vil ha!», sier Wenja og fortsetter; «Det er derfor viktig at vi som dommere ikke blir for storforlangende, for det går kun ut over hundene, og det er det ingen som ønsker!» Hun avsluttet innlegget sitt med å understreke nok en gang at helse og gemytt er det som absolutt er viktigst, og at utseende må komme i andre rekke.

Christian Geemuyden fra AGRIA, etterlyste i sitt innlegg engasjement blant veterinærer når det kommer til temaet hundeavl. Ingen ønsker å avle på syke dyr, og kanskje veterinærene må bruke mer tid og krefter på å snakke MED Norsk kennelklubb og hundeoppdrettere, i stedet for å snakke OM dem. Kanskje mange rett og slett er for lite opplyst og har for lite kunnskap om temaet...?...

Smådyrspesialisten Martine Lund Ziener sa seg enig i at veterinærene har et stort ansvar i saken, og oppfordret veterinærer til å informere og belære både seg selv, hundekjøpere og sist, men ikke minst, de som driver med avl og oppdrett. Man må heller ikke glemme viktigheten av å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger til hundeoppdretterne slik at disse stadig kan forbedre seg.

Kristin Prestrud fra Norsk kennelklubb poengterte i innlegget sitt at rasestandarden ikke kun legger vekt på utseende, men at også helse er en veldig sentral del, og avsluttet med ordene; «Det skal være sunt å være vakker!»

Siri Martinsen fra NOAH mente derimot av vi i stor grad gjør hundene til forbruksvarer og at vi former dem slik vi vil ha dem uten å tenke på hva som er best og verst for hundene. Mange av de vanlige problemene til mange hunderaser kunne lett vært unngått ved å endre på utseendet til rasen. Riktignok blir alle dyr syke, men noen av problemene har vi selv skapt, - hundene skal i følge den tidligere nevnte rasestandarden ha korrekt lengde på alt fra snute til ben, og slike krav skaper unektelig mange unødvendige helseproblem for den gitte rasen. «Disse problemene kunne lett vært unngått kun ved å endre på utseendet», poengterer Martinsen. Menneskets interesser er i konflikt med dyrenes, og som kjent er menneskearten en egoistisk og selvsentrert art, og dette går fort ut over de forsvarsløse dyrene. For at dyrene skal ha maksimalt velbehag, må de faktisk se annerledes ut, og Martinsen oppfordrer også NKK til å innrømme dette, før hun avslutter med utsagnet; «Hunden er menneskets beste venn, men hvor god venn er egentlig vi?», og debatten fikk med dette et spark videre.

De oppmøtte fikk med dette en god pekepinn på hva resten av kvelden skulle dreie seg om, og nå var det publikum sin tur til å engasjere seg, og engasjementet var overveldende. En etter en kom hendene i været, og meningene var like varierte som de var mange. Rolf Bjerke Larsen var en av de første som kom til ordet, og han ytret at mange i stor grad vegrer seg for å ta tak i problemene, og at mange unngår å snakke om temaet, rett og slett fordi de er flaue over hvor alvorlig situasjonen har blitt. “Tør vi ikke å sette ord på problemene, kan vi heller ikke regne med å rette opp i dem! Vi som hundekjøpere trenger større tilgang på informasjon. Hvordan skal fremtidige hundeeiere bli opplyst, når vi som faktisk har kunnskap om temaet, ikke tør å gi ut den informasjonen vi sitter inne med?”, spør Bjerke Larsen oppgitt, og avslutter med spørsmålet; «Hvorfor tør ikke NKK å legge ut informasjon om helseproblemer tilknyttet de ulike rasene på nettet, slik at kommende dyreeiere kan gå inn der og lese? Dere unnlater å si noe om dette i redsel for å støte de ulike raseklubbene. Slik kan vi rett og slett ikke ha det!» Kristin Prestrud var raskt ute, og bekreftet at både oppdrettere og NKK plikter å gi ut slik informasjon, og sa videre at de skal ta tak i dette, og faktisk få lagt ut all den nødvendige informasjonen på nettet, slik at fremtidige hundeeiere på en enkel måte kan få oversikt over hvilke helseproblemer som i stor grad er knyttet til de ulike rasene. Denne påstanden ble godt tatt imot av publikum, og vi kan ikke gjøre annet enn å håpe at NKK holder ord.

Katrine Ryeng fra mattilsynet kom etter dette til ordet og informerte om at dyrevelferdsloven er rimelig tydelig på dette punktet. Det er nemlig forbudt å avle på dyr med skavanker som går ut over helsen. «Om vi hadde fulgt denne loven til punkt og prikke, hadde det faktisk vært noen hunderaser det hadde vært forbudt å avle på. Det er lovpålagt at veterinærer plikter å fremme velferd og sunnhet hos dyr, og problemer som følge av uvettig avl, skulle ifølge denne loven ikke være et reelt problem i det hele», avslutter Ryeng.

Martinsen setter så fingeren på et sentralt poeng, - nemlig det faktum at vi har med to typer sykdommer å gjøre. Vi har de sykdommene som ingen ønsker, slik som for eksempel kreft og hjertefeil. Slike sykdommer er alle enige om at vi er bedre foruten, og de vil i så stor grad som mulig bli avlet bort uavhengig av utseende og rase. De sykdommene som er det store problemet i avlssaken, er derimot de sykdommene vi selv skaper. Her snakker hun da om helseproblemer som kommer som følge av krav til utseende, - korte neser, smalt bekken og lange rygger blir tatt frem som gode eksempler. «Det er nettopp HER vi må ta et oppgjør!», sier Martinsen engasjert! Kristin Prestrud er raskt oppe med hånden og fremhever at ingen, verken NKK eller hundeoppdrettere, ØNSKER hunder med et utseende som vil føre til helseproblemer. «Om utseendet til en hund gjør at den ikke vil kunne føde normalt, bør en på ingen måte avle på denne hunden!». Man kan da spørre seg hvorfor dette tydeligvis likevel blir gjort, i og med at man har mange eksempler på helseproblemer som ene og alene kommer som følge av utseende.

En oppmøtt fra forsvaret som befinner seg i publikum, kommer med et innlegg der han informerer om at Forsvaret faktisk ikke kan bruke schæferhunder som tidligere har vært brukt i utstillingssammenheng nettopp fordi disse har en kropp som på ingen måte holder mål. «Rasebeskrivelsen er med andre ord rett og slett skadelig for schæferrasen!», avslutter han, og utsagnet blir møtt med stor applaus fra resten av publikum.

Ordstyrer Ane har hatt en travel kveld, timene har gått, og tiden er inne for å sette en strek for denne tankevekkende debatten. I løpet av kvelden kom det altså opp mange synspunkter, og fremdeles var det mange som satt med hendene i været, men som aldri kom til orde. Engasjementet var rett og slett for stort, og tiden var for knapp. Vi kan alle si oss enige i at vi ikke ønsker syke hunder med kropper som ikke fungerer til det de er ment til. Vi vil alle se at vi har hunder som er friske og raske, samtidig som de ser bra ut. Problemet vi da møter, er HVOR bra skal hunden se ut? Hvor viktig er det for oss at hunden vår har bein på 15cm eller 30 cm? Hvor viktig er det for oss at hunden vår har en flat nese eller ikke? I mange tilfeller er det lett at forfengeligheten kommer i førersetet, og dette kommer dessverre farlig fort i konflikt med helsen til dyret. Alle ønsker friske dyr, men hvor langt er vi egentlig villige til å endre på utseendet for å oppnå en bedret helse? Her er meningene mange, og det er ikke tvil om at dette er et problem innen hundeavlen. Vi kan si så mye vi vil at helse må være førsteprioritet, men i og med at helse som følge av avl er et så stort problem som det faktisk er, er det ikke tvil om at noen likevel lar utseendet komme i første rekke. Men tør de å innrømme dette, og tør vi å snakke høyt om det?

Debatten ble avsluttet med at hver av debattantene fikk legge frem det de selv mente er det viktigste virkemiddelet for at vi i fremtiden skal få friskere hunder:

Martine: Vi trenger samarbeid mellom alle parter, og vi må avle på de hundene som blir eldst, det er tross alt disse som mest sannsynlig er friskest, og som dermed har de beste genene.

Kristin: NKK må ha god kontakt med oppdrettere og drive kurs og utdanning av disse.

Christian: Sa seg enig med Kristin.

Wenja: Åpne og 100% ærlige opdretterere som er selvkritiske til egne hunder.

Siri: Alle som har med hund å gjøre, må ha hovedfokuset på hva som er hundens beste, og ingenting annet. Vi trenger mer debatt og mer fokus på dette temaet. Folk flest må bli bevisste på at dette er et utbredt problem i hundeverden.

Av: Silje Nordås

Hundeavlsdebatt 16.november 2011

16.november var det duket for VFF sin første store debatt. Vi hadde lyst til å nå et bredt publikum og flest mulig studenter. Temaet var veterinærenes rolle i hundeavlen. Det ble jobbet hardt med å selge inn temaet til studentene via sosiale medier, mailer og plakater med til dels provoserende tekst. Vi prøvde også å fange medias interesse ved å sende ut pressemeldinger.



Etter hardt arbeid klarte vi å benke et kunnskapsrikt panel og lokalet var egnet for et profesjonelt arrangement. Arbeidet bar frukter. Vi hadde et publikumsoppmøte på over 150 personer og arrangementet gikk smørefritt.

Foto: Sivert Nerhagen

Paneldebattantene var Christian Geelmuyden fra Agria, Siri Martinsen fra NOAH, Martine Lund Ziener som er smådyrspesialist, Wenja Rui som er dachseoppdretter og hundedommer og Kristin Prestrud fra NKK. De fikk lagt frem en liten presentasjon av deres yrke eller deres organisasjon sin rolle i hundeavlen.

Foto: Sivert Nerhagen

Deretter braket det løs med engasjerte deltakere fra publikum. Det slo gnister fra salen. Dette var virkelig et tema som tente! Gode innlegg og kritiske spørsmål farget debatten. Tiden gikk fort og plutselig var klokken der for vår eminente ordstyrer, Ane Nødtvedt, til å runde av; dette før publikum var klar for å gå hjem.

Til tross for delvis dårlig tid har dette lagt et tydelig grunnlag for videre debatter og videre arbeid. Det kom frem under debatten at NKK og Agria var villig til å inngå et samarbeid der NKK får tilgang på statistikk fra Agria. Forhåpentligvis følger NKK dette opp og gjør alvor av denne muligheten. Kanskje om ikke alt for lenge kan man finne denne statistikken på NKK sin hjemmeside. Dette er et viktig skritt i å gjøre hundekjøper/forbruker mer bevisst når en ny hund skal innlemmes som familiemedlem.

I etterkant av debatten har VFF fått kontakt med VG som nå arbeider med å lage en forbrukerrettet sak på bakgrunn av blant annet den informasjonen som kom frem under debatten. Når artikkelen blir publisert vil vi oppdatere dette på bloggen. Det vil også oppdateres på vår facebookside.

Foto: Sivert Nerhagen

VFF har en visjon om å fortsette arbeidet om å få gjennomført konkrete tiltak slik at vi kan gå i retning av en sunnere hundeavl og sunnere raser. Vi oppdaterer så snart hjulene er kommet ordentlig i gang.

For mer informasjon om hva som kom frem under debatten kan du lese referatet som vil bli lagt ut om ikke alt for lenge.

Vi ønsker å takke Ane Nødtvedt for hennes stødige bidrag som ordstyrer, paneldebattantene, Silje Nordås som skriver referat og Sivert Nerhagen for hans flotte bilder denne kvelden.