Halvor Hektoen sitt innlegg på debatten "De tause veterinærene"

De tause veterinærene

Først vil (også) jeg få rose Veterinærstudentenes fagpolitiske forum (VSFF) for å sette veterinærenes samfunnsengasjement på dagsorden. Jeg håper at dette fagpolitiske forumet kommer til å bestå, og at det er oppslutning om forumets arrangementer framover. Et slikt initiativ hvor veterinærfaglige temaer kan diskuteres og belyses har manglet. Og det er mange interessante saker å ta opp.

Dagens tema er viktig. Det har med synlighet og omdømme for veterinærstanden og profesjonen og for hvordan vårt fagområde i neste omgang har innflytelse på samfunnet og samfunnsutviklingen. Hvordan vi står fram og hva vi engasjerer oss i betyr mye for hva folk forbinder med det å være veterinær.

For noen år siden sto det referert fra et innlegg på årsmøte i den britiske veterinærforeningen i Veterinary Record: What do vets do? They treat my cat, they treat my dogs and they make lousy TV-programs. Nå vil ikke jeg gå god for denne uttalelsen, men den illustrerer at måten vi står fram på er viktig for hvordan veterinærer blir sett på som yrkesgruppe.

Hvem er så de tause – er det veterinærer generelt – er det veterinærstudenter, enkeltveterinærer, veterinærer i ulike yrkessammenhenger: som kliniker eller ansatt i mattilsynet, i pelsdyravlslaget, i veterinærforeningen eller her på NVH.

Opptrer veterinærer i rollen som vanlig medborger, som riks- eller lokal synser, som fagmann, som spesialist eller forsker/professor eller på vegne av arbeidsgiveren.

Alle er meningsberettiget – og enda viktigere – andre enn vi veterinærer har soleklar rett til å mene noe om veterinære spørsmål, om dyrevelferd, om veterinærvakta, om E.coli og fugleinfluensa, eller om bekjempelse lakselus eller PD i oppdrettsnæringa osv.

Og ofte er det andre enn oss veterinærer som setter ett tema på dagsorden. Som fagfolk og som de som presumptivt har greie på veterinærfaglige forhold er jo dette ganske irriterende. Vi kunne jo ønske at vi er de første som blir spurt om veterinærfaglige ting, men realiteten er at det som regel er ikke vi som setter dagsorden. Det er naivt å tro at vi som fagfolk kan styre hvilke saker som tas opp til debatt –  annet enn selvfølgelig i våre indre sirkler. Ett aktuelt eksempel nå er kastrering av hund. Etter hva jeg har fått med meg var det en journalistvikar i Forskning.no som skrev noe om dette for kort tid siden, og så er saken plutselig på sendekartet til Forbrukermagasinet FBI i NRK nå i kveld. Da dette ble diskutert i forbindelse med den nye dyrevelferdsloven skapte det ikke offentlig debatt.

Våre fagområder engasjerer:

·        Det er meget stor interesse for de såkalte veterinære fagområder (dyr, dyresykdommer, dyrevelferd, mattrygghet, zoonoser).

·        Veterinærers engasjement etterlyses (Sist under veterinære fagdager hvor Lars Peder Breck savnet veterinærens deltagelse i samfunnsdebatt og politisk debatt. Han mente vi var lite synlig).

·        Veterinærer fremstår som troverdige og saklige og blir lyttet til (både faglig og fagpolitisk) og veterinære institusjoner og organisasjoner har godt omdømme (NVH, VI, DNV).

Hva er så NVHs rolle og oppgave? 

·        Utdanne samfunnsengasjerte og samfunnsbevisste kandidater

·        Engasjere våre forskere til å delta i samfunnsdebatter

Og at våre ansatte skal benytte anledningen til å engasjere seg: NVH har tre hovedmål:

·        Forskning

·        Utdanning

·        Formidling – og da ikke bare vitenskapelig, men også for allmennheten

I mål for studiene ved NVH er det ikke presisert at vi skal utdanne samfunnsbevisste kandidater, men det står:

·        At studentene skal ha evne til å kommunisere på en forståelig, effektiv, og respektfull måte med klienter, allmennheten, kolleger og ansvarlige myndigheter.

·        Kandidatene skal ha grunnleggende kunnskaper og ferdigheter  slik at de kan jobbe for bedre dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd.

·        Forståelse for begrepet en verden – en helse

·        Ha forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og sette seg inn i og løse komplekse problemstillinger innen vet. Med arbeidsfelt og forskning

·        Og så skal vi kjenne vår faglige begrensing?????

Har vi så noen virkemidler til å oppnå dette:

Bringe samfunnsengasjementet og debatten inn i forelesningssalene

Skape debattarenaer, treningsarenaer,

For det hviler det et særskilt ansvar på oss veterinærer som fagfolk til å engasjere oss i samfunnsdiskusjonen som angår faget vårt – og da i en bred forstand. Vi kan mene forskjellige ting, men vår akademiske utdanning som er basert på forskningsbasert undervisning, som det heter så fint, så stiller det krav til hvordan vi bruker argumenter. Fagligheten og kunnskap må stå høyt, men det finnes få absolutte sannheter, selv dere studenter sikkert får det inntrykket når dere sitter på forelesninger. Det som driver kunnskapen videre er å stille spørsmål, er å være kritisk.

Med solid fagkunnskap kan vi også bringe samfunnsdiskusjoner rundt dyr, dyrehold, dyrevelferd, mattrygghet osv. opp på et høyere saklighetsnivå.