Marie Modals innlegg på debatten "De tause veterinærene"

Tusen takk for at jeg ble invitert til å være med i dette panelet- veldig glad for det; til tross for at jeg måtte si nei til forrige invitasjon før jul- da det var snakk om helsemessige og etiske spørsmål rundt avl på ulike hunderaser.

I samme åndedrag vil jeg også understreke at jeg er veldig glad for at studentene på NVH har dannet et Fagpolitisk Forum. Blir både stolt og imponert over at dere, midt i en hektisk studenthverdag, finner lyst og engasjement til å ville mene noe om fagpolitikk og kanskje om andre dagsaktuelle temata som ligger i grenselandet rundt det som strikt kan regnes til «våre» områder.

.. og når dette er sagt, så må jeg også berømme dere ekstra for valg av tema i dag; «De tause veterinærene» handler om noe som ligger mitt hjerte særlig nær, nemlig vår synlighet som veterinærer i samfunnet.

Vil begynne med å si at jeg synes veterinærene, vårt beskjedne antall tatt i betraktning, er svært synlige innenfor fagfeltet sports- og familiedyr. (Dyrlegedrømmen, God Morgen Norge, TV2 program fra Lutro/Mostue klinikken osv). Akkurat i dag (25.januar) er God Morgen Norges faste dyrlege Torill Moseng både i TV2 til frokost og på NRK 1 , FBI i kveld.

Som president i en forening for alle veterinærer ønsker jeg meg at også de mindre «salgbare» delene av vår profesjon blir mer synlige.

Veterinærene burde selvfølgelig også hatt yrkestitler i Mattilsynet som viser at de er veterinærer. Dette er et løp som nok er kjørt- men det er ikke bare veterinærer som er rammet. Imidlertid er det nå åpnet for å bruke profesjonstitler igjen…

Når det har vært en seniorinspektør på inspeksjon er det ikke alle som er klar over at det var en dyrlege. Dette kan utløse et krav om «dyrepoliti».

Krav om, og ønske om, synlighet  har vært et gjennomgangstema i de fem årene jeg så langt har sittet som president i Den norske veterinærforening.

Veterinærforeningen skal være: ( ifølge vår egen kommunikasjonsplan)

•       Den fremste talsmann
for veterinærene i Norge

•       Ledende fagpolitisk instans
i all debatt omkring dyrehold
og animalsk matproduksjon i Norge

•       Ansvarlige og gjennomsiktige

Foreningen (i betydning sekretariatet) og sentralstyret har brukt mye tid og ressurser på å forsøke å være tilstede i mediebildet i relevante saker. Eksempler er bruk av bedøvelse ved slakting av dyr, pelsdyrsaken, priser på veterinære tjenester, Bondelagets budstikke og matpriser, diskusjon rundt kreftbehandling av dyr, holdning til hold av reptiler og kostnader forbundet med flytting av NVH til Ås.

•       Hva mener du veterinærenes rolle i samf. bør være?

•       Jeg velger å si hva jeg ønsker at skal være det etterlatte inntrykket av veterinærer skal være; (og dette er direkte avskrift av et innlegg jeg holdt 30.nov 2011 for tillitsvalgte på Gardermoen)

•        Veterinærer kjent som bunnsolide,
handlekraftige og respekterte
yrkesutøvere som fortjener den
lønnen de får og vel så det…

•       Veterinærer ettertraktet som offentlige
forvaltere på alle områder fordi vi besitter særlig gode samarbeidsevner og en særlig bred kompetanse…

•       Veterinærer ønsket i ledende og krevende stillinger i privat sektor på grunn av vår omfattende kunnskap og store integritet…

·         Hva er den største utfordringen med å få veterinærene mer synlig i samf. bilde?

 Den største utfordringen for oss som akademikere er å formulere våre kompliserte budskap på en så tabloid måte at vi faktisk kommer til orde, at vi blir hørt og sett- at noen gidder å trykke de sakene vi syns er viktige.

Ofte er det slik at de store sakene i nyhetsbildet er tuftet på dyrking av konflikter. Vi (veterinærer) ønsker jo i utgangspunktet ikke å krangle med noen, men er opptatt av å informere. Mediebildet i dag har ikke så mye plass til saker som mangler konflikt eller sensasjon.

Typisk eksempel; Harald Gjein, Yngvild W, Jorunn J og undertegnede hadde skrevet en kronikk i forbindelse med veterinære fagdager og feiringen av Vet 2011- 250 år siden oppstart av veterinærutdanningen i Lyon. Vi fikk tilbakemelding fra Aftenposten om at de ikke trykket den, fordi den var informativ, men uten meningsytring /ståsted. Ved en feil ble en versjon der en setning om at Ecinococcus-påvisning i Norge ville føre til at vi ikke kunne spise rå skogsbær sendt til blant annet VG.

Det ble det umiddelbart sak av.

Videre er det en utfordring å utforme budskap som i størst mulig grad forener oss, og får oss til å fremstå med en samlet stemme. Her kan jo pelsdyrsaken nevnes. Debatten på Litteraturhuset, som gikk direkte i beste sendetid viste jo med all ønskelig tydelighet at det hersker ulike oppfatninger om dette dyreholdet innad i standen. Andre eksempler på det samme er strid om hva som skal til for å bekjempe smittsomme sykdommer i oppdrettsnæringen, og hvordan vi skal se på kastrering av sports- og familiedyr.

•       Hvordan formidle veterinærenes evt. viktige samfunnsrolle ut til folk flest i forhold til å bygge tillit og respekt for yrket, og underbygging av autoriteten en veterinær bør ha med utgangspkt i sin brede kompetanse?

 God kommunikasjon som gir troverdighet er tuftet på :

-          Kompetanse

-          Etikk/moral/integritet

-          Velvilje

Rett før jul hadde veterinærhistorisk selskap et høstmøte der de hadde invitert kollega og tidligere departementsråd Olav Ulleren til å snakke om « veterinæren i samfunnet»- han understreket betydningen av at dyrleger i dag også må gjøre seg til en «kjent og kjær» person i lokalsamfunnet.

Må også være gode på samarbeid med andre yrkesgrupper.

Jeg har nettopp skrevet i  lederen  til neste NVT at ;

«Ethvert norsk kommunestyre burde etter min mening ha minst en representant med veterinær bakgrunn».

Det er bare et fåtall av oss som kan bli rikskjendiser, men vi bør alle jobbe for å bli «kjendiser» på lokalplan. En rolle som var så mye lettere å ta i «gamle dager» da vi hadde distriktsveterinærer over hele landet.

Vi må holde på våre kjerneområder også; Dyrehelse, dyrevelferd og folkehelse.

Hva skal til for at veterinærene skal bli synlige og bli engasjert - trenger ikke å komme med løsning, men hvilke muligheter vil føre til et større engasjement..hvor trykker skoene??

                

Kanskje den arbeidsledigheten vi muligens møter om få år (det blir ca 120-140 veterinærer  ferdig hvert år, og bare et 35-tall pensjoneres) vil gjøre at det tvinger seg frem større kreativitet , og at vi da vil og tør å ta en rolle i en bredere samfunnsdebatt. Økt konkurranse vil gi økt prestasjon.

Vi må bli råere på å ville påvirke. DNV har nettopp, for første gang i min tid i hvert fall, sendt et skriv til alle politiske partier som innspill til arbeidet med partiprogrammene.

«DNV har utarbeidet et antall prinsippnotater på ulike områder. Noen av disse notatene vedlegges og omhandler:

• Rovvilt og beitedyr
• Medisinbruk til næringsmiddelproduserande dyr
• Identitetsmerking av dyr
• Etisk slakting av dyr
• Dyrevelferd

Utover dette ønsker vi særlig å henlede oppmerksomheten på:

• Dyrevelferd generelt og spesielt, herunder pelsdyrhold og fiskeoppdrett
• Veterinærdekningen
• Veterinærvakten
• One Health og AMR
• Fortsatt høykvalitets veterinærutdanning i Norge»

I vår omgang med myndigheter er det viktig å huske på at det er stor forskjell på å ha rett og å få rett.

Marie Modal

Januar 2012